Høsten 2018 har utmerket seg med en eventyrlig familiereise til Paris. Det kommer til å ta tid før alle minnene og opplevelsene er på plass i hodet, men her er et bilde som jeg vil gjerne dele i dag.
Mitt favoritt museum i Paris er Musee d’Orsay. Det skyldes museets rike kolleksjon av impresjonister og en helt spesiell atmosfære på huset.
Det har alltid overasket meg hvor mange besøkende som går og tar bilder av maleriene. Jeg tenkte: hva skal du egentlig bruke disse bildene til? Jeg funderte på om de liker å se på dem en høstkveld om noen år, huske følelsen av å oppleve de på nytt, nyte øyeblikkene på nytt? Tror du de finner bildene fram noen gang?
Da så jeg disse to. De stod rett foran Vincents «Stjernehimmel over Rhône» og nøt hverandre og mesterverket, de forsvant inn i øyeblikket de var i. Det virket som ingenting eksisterte rundt dem, de var helt alene i Paris.
Fascinerende og tankevekkende. Jeg klarte ikke å slutte å se på dem. I dette øyeblikket var disse to like fascinerende for meg som Van Goghs Stjernehimmel.
